Det Norske Akademis Ordbok

fyllest

fyllest 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`l:əst], [fy`ldəst]Uttale-veiledning
VARIANTfyldest▵
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vullest, vulleist, avledet av vulleisten 'utrette til fulle'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gjøre fyllest
litterært
 helt ut fylle de krav som stilles
  • gøre heltud fyldest i sit kald
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 60 1873)
  • han for alle vore tusind vilde gjøre fyldest selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 110)
  • [han] var ræd at Orm [ikke skulle] kunne gjøre fyldest for sig paa et krigstog
     (Sigrid Undset Husfrue 180 1921)
     | fylle sin plass, sin stilling
  • jeg [har] gjort stillingen fyldest
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 166)
     | fylt den
skje fyllest
litterært
 bli fullt tilfredsstilt
; bli (tilfredsstillende) oppfylt eller oppnådd
  • jeg synes alle mulige forsigtighedshensyn er sked fyldest
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 465 1897)
  • rettferdigheten måtte skje fyldest
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • det mirakuløse var skjedd fyllest: Et barn var dem født
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)