Det Norske Akademis Ordbok

fye

fye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfyet, fyet, fying
preteritum
fyet
perfektum partisipp
fyet
verbalsubstantiv
fying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av fy
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
 si fy
; ytre avsky eller ergrelse
; bebreide
EKSEMPLER
  • fye på noen
  • hun fyet av maten
  • hvorfor fyer du meg?