Det Norske Akademis Ordbok

futilitet

futilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; futiliteten, futiliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
futiliteten
ubestemt form flertall
futiliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[futilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av futil med suffikset -itet; etter latin futilitas (genitiv futilitatis); jf. fransk futilité
BETYDNING OG BRUK
litterært
 futil, intetsigende ting
; betydningsløshet
; ubetydelighet
SITAT
  • en viid mark for allehaande futiliteter og marvløse udvexter i den fædrelandske produktion
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 222)