Det Norske Akademis Ordbok

fusker

fusker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fuskeren, fuskere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fuskeren
ubestemt form flertall
fuskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu`skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fuske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som gjør dårlig arbeid
; person som ikke er fagkyndig i sitt arbeid
 | jf. fuske
SITATER
  • grimasser, fjælebodskommers kan hver en fusker gjøre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 113)
  • skal alle de andre bli fuskere på [kristendommen]?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 47 1883)
  • om han er aldri så mye en fusker og øyentjener i sitt arbeid, – når han vasker bilen stiller han de største krav
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 15 1986)
  • han følte seg som en fusker i faget
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
uredelig person
; person som jukser
 | jf. fuske
SITAT
  • det minste forsøk på juks ble ansett som så foraktelig at fuskeren ble stemplet for alltid
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)