Det Norske Akademis Ordbok

fuse

fuse 
verb
MODERAT BOKMÅLfuste, fust, fusing
preteritum
fuste
perfektum partisipp
fust
verbalsubstantiv
fusing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med føyse; jf. shetlandsk fuster 'fare støyende frem', svensk dialekt fusa 'ake utfor', jysk fuse 'strømme sterkt ut'; muligens også beslektet med fus
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fare voldsomt (frem)
; ta voldsomt fatt (på noe)
 | jf. fremfusende og overfuse
EKSEMPLER
  • du må ikke fuse slik frem
  • fuse på med arbeidet