Det Norske Akademis Ordbok

furtenhet

furtenhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av furten med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være furten
SITAT
  • Erik moret og ærgret sig på samme tid, det var jo ikke annet end pussig med slik furtenhet
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 54 1929)