Det Norske Akademis Ordbok

furte

furte 
verb
MODERAT BOKMÅLfurtet, furtet, furting
preteritum
furtet
perfektum partisipp
furtet
verbalsubstantiv
furting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. islandsk firtast, svensk dialekt furra; jf. også færøysk firta 'gjøre vred'; se også furten, furt
BETYDNING OG BRUK
bli, være fornærmet (og trekke seg unna)
; surmule
EKSEMPEL
  • det er ikke noe å furte for!
SITATER
  • den vesle furtet
     (Sigrid Undset Husfrue 361 1921)
  • jeg sitter og furter fordi min mor for tiende gang i dag har sagt vi har ikke råd
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • hun skjøv underleppa fram som om hun furtet
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)