Det Norske Akademis Ordbok

furore

furore 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; furoren
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
furoren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[furo:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk furore, av latin furor 'raseri; begeistring'; beslektet med furie
BETYDNING OG BRUK
oppstuss, oppsikt (særlig begeistring)
EKSEMPEL
  • gjøre furore
SITATER
  • [den unge pianistinnen] som nettop i disse uker har gjort slik furore i det nordlige Europa
     (Nationen 1931/20/3/6)
  • Bergliot Ibsen lager furore i Bergen
     (Tidens Tegn 1932/277/1/2–3)
  • Bill Haley [spilte] inn «Rock Around The Clock» allerede i april 1954, og skapte furore da låten ble med i filmen Blackboard Jungle våren 1955
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 39–40 1998)
  • franskmennenes forhold til hijaben er unik i europeisk sammenheng. Ikke i noe annet land har hodeplagget skapt så mye furore
     (Nazneen Khan-Østrem Min hellige krig 93 2005)
  • etter at franske Émile Roux i 1894 hadde skapt furore med sitt foredrag om serumterapi på verdenskongressen i Budapest, hadde etterspørselen etter difteriantiserum vært enorm
     (Anne Spurkland Immun 311 2017)