furore
substantiv
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
begeistring
SITATER
-
jf.den poetiske «furor», … som vistnok i den svakhjernede konge Sigurd Jorsalafarer avlet vanvidssyner
-
en oprører … som går til det [opprøret] med furore, uten skygge av tvil eller sympati med motstanderen
UTTRYKK
gjøre furore
vekke (positiv) oppsikt
; vekke sterk begeistring
-
[den unge pianistinnen] som nettop i disse uker har gjort slik furore i det nordlige Europa(Nationen 1931/20/3/6)
-
jf.Bergliot Ibsen lager furore i Bergen(Tidens Tegn 1932/277/1/2–3)