Det Norske Akademis Ordbok

furk

furk 
substantiv
BØYNINGen; furken, furker
UTTALE[furk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt fork
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 svær, tykk kar
 | jf. fork
SITAT
  • op kom en diger furke av en rise
     (Regine Normann Nye eventyr 57 1926)