erinnye
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erinnyen, erinnyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erinnyen
ubestemt form flertall
erinnyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eri´njə]
ETYMOLOGI
fra gresk Erinnys, til erinyein 'bli sint'
BETYDNING OG BRUK
mytologi
gresk hevn- og straffegudinne (tilsvarer furie hos romerne)
SITAT
-
kan De tenke Dem Orestes uten Erinnyer