Det Norske Akademis Ordbok

funksjonarisme

funksjonarisme 
substantiv
BØYNINGen; funksjonarismen
UTTALE[fuŋ(k)ʃonari´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk functionarism, fransk fonctionnarisme; se funksjonær og -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest nedsettende
 (overdreven) tilbøyelighet til å opprette administrative stillinger
; styresett, tilstand karakterisert ved et (unødig) stort antall av offentlige tjenestemenn
 | jf. byråkratisme
SITATER
  • funktionarisme og klassekamp er blit dagens program
     (Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
  • høie skatter, og progressiv skat … fremelsker funksjonarisme og tjenersind
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 20 1926)