Det Norske Akademis Ordbok

funke

Likt stavede oppslagsord
funke 
substantiv
BØYNINGen; funken, funker
UTTALE[fo`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vunke, tysk Funke 'gnist'; trolig beslektet med norrønt funi 'ild'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, poetisk
 gnist
SITATER
  • hans rige genis funker gjør netop Wergeland i høi grad skikket til folkeskribent, til at gjøre indtryk paa den store masse
     (Christiansandsposten 24.02.1840/1/1)
  • og medens hallen [anehallen] sine funker sender til aandens virken og til plov og harv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 190)
  • her slukker lavhed hver en herlig funke, før den til flammens leg får blusse frem
     (Henrik Ibsen Catilina 29 1875)
  • hun trode at se funker fare mellem [Jans] tændte mørke øjne og Marthes stumt sørgmodige
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 263 1886)