fundamentering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fundamenteringen, fundamenteringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fundamenteringen
ubestemt form flertall
fundamenteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fundamente:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fundamentere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
særlig bygg og anlegg
det å fundamentere(s)
SITAT
-
fundamenteringen av broen i Henrik Ibsens gate over Møllergaten er nu i full gang(Dagbladet 1933/5/3/6)