Det Norske Akademis Ordbok

"fullmakt til å handle"

3 treff

  • generalfullmakt

    substantiv ubegrenset fullmakt til å handle på en annens vegne (i økonomiske anliggender) ...
  • din

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen ...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...

Viser treff 1 til 3 av 3 totalt