Det Norske Akademis Ordbok

fullkommenhet

fullkommenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av fullkommen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være fullkommen
EKSEMPEL
  • beherske noe til fullkommenhet
SITATER
  • vores udvortes fulkommenhed voxer ved [materiell velstand]
     (Norske Intelligenssedler 12.09.1764/1)
  • et næste fuldkommenhedens liv
     (Jonas Lie Faste Forland 90 1899)
  • det punkt hvor den absolutte fullkommenhet faller sammen med det absolutte intet
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 123 1928)
  • Augustin vendte ikke det asketiske livet ryggen da han ble biskop. Men aspirasjonene om fullkommenhet ble redusert til en liten del av kristenlivet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 239 2000)
2 
mest spøkefullt, især om kroppsdel
 noe som er fullkomment
SITAT
  • han begyndte en yderst intim lovtale over alle hendes fuldkommenheder
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 169 1882)