Det Norske Akademis Ordbok

fullkommenhet

fullkommenhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av fullkommen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være fullkommen
EKSEMPEL
  • beherske noe til fullkommenhet
SITATER
  • vores udvortes fulkommenhed voxer ved [materiell velstand]
     (Norske Intelligenssedler 12.09.1764/1)
  • et næste fuldkommenhedens liv
     (Jonas Lie Faste Forland 90 1899)
  • det punkt hvor den absolutte fullkommenhet faller sammen med det absolutte intet
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 123 1928)
  • Augustin vendte ikke det asketiske livet ryggen da han ble biskop. Men aspirasjonene om fullkommenhet ble redusert til en liten del av kristenlivet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 239 2000)
mest spøkefullt, især om kroppsdel
 noe som er fullkomment
SITAT
  • han begyndte en yderst intim lovtale over alle hendes fuldkommenheder
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 169 1882)