Det Norske Akademis Ordbok

fulhet

fulhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fulheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fulheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ful med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være ful
SITAT