Det Norske Akademis Ordbok

frøken

Likt stavede oppslagsord
frøken 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frøkenen, frøkner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frøkenen
ubestemt form flertall
frøkner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frø:´k(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vroichen 'liten frue', avledet av vrouwe 'frue' med diminutivsuffikset -ken; jf. manneke og mannekeng
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt særlig tidligere
 ugift kvinne (over konfirmasjonsalderen; opprinnelig brukt bare om fyrstedøtre, senere om adelsdøtre og videre om embetsmenns døtre og til slutt om borgerdøtre, deretter om alle)
1.1 
brukt i ubestemt form som tittel og tiltaleform, særlig foran navn
1.2 
brukt i kjærlig tiltale til og omtale av jente
1.3 
brukt i tiltale i ubestemt form til (yngre og ugift) kvinne i visse (service)yrker
2 
brukt særlig tidligere av skoleelever i tiltale og omtale
 kvinnelig lærer
; lærerinne
3 
muntlig, nedsettende
 snerpete, prippen person
1 
brukt særlig tidligere
 ugift kvinne (over konfirmasjonsalderen; opprinnelig brukt bare om fyrstedøtre, senere om adelsdøtre og videre om embetsmenns døtre og til slutt om borgerdøtre, deretter om alle)
 | jf. jomfru
SITATER
  • Hilde: «Er hun gift, hun?» – Solness: «Nej, det er en frøken»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 56 1892)
  • frøken Petra går nok heller over til bladskriverne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 29 1882)
  • arkaiserende
     
    tør jeg spørge, hvor blir Deres frøken datter af?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 83 1883)
  • og helst, min frøken, skaf mig blot en brud
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 17 1873)
  • i nøytrum, sjelden
     
    det lever ennu et og annet gammelt livsfjernt frøken som mimrer om «kretsen»
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 135 1936)
  • hvad bedriver fruen? … Og frøkena?
     (Knut Hamsuns brev I 186)
  • [han] var en populær mann blant damene, unge frøkner så vel som godt gifte
     (Stig Aasvik Lofotveggen 285 2017)
1.1 
brukt i ubestemt form som tittel og tiltaleform, særlig foran navn
SITATER
  • hvad siger nu De, frøken Bernick?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 13 1877)
  • farvel, farvel, kære frue! Farvel, frøken!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 59 1896)
  • hun var i følge med sin svigerinde; frøken pensioneret folkeskolelærerinde F. Guldberg
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 33 1919)
1.2 
brukt i kjærlig tiltale til og omtale av jente
SITATER
  • – Er du oppe nå? – Hm? – Frøken, klokka er snart to
     (Nora Dåsnes Ubesvart anrop 57 2021)
  • hipp hipp hurra for vesle frøkna vår som blir 2 år i morgen 15. mars
     (Tvedestrandsposten 14.03.2023/3)
1.3 
brukt i tiltale i ubestemt form til (yngre og ugift) kvinne i visse (service)yrker
SITAT
2 
brukt særlig tidligere av skoleelever i tiltale og omtale
 kvinnelig lærer
; lærerinne
SITATER
  • barn i de lavere klasser titulerer sin frøken med du
     (Morgenbladet 1932/411/6/1)
  • frøken hadde storblomstret kjole og luktet så godt
     (Kathrine Wegge Skolestartboka 46 2010)
  • frøken, hvordan man kan vite hvor gamle trærne er, spurte Pål
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd 123 2012)
  • ei reise vi skulle ta sammen, frøken og alle vi jentene – klasseturen i sjuende, med tog til Hamar og Lillehammer
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 152 2024)
3 
muntlig, nedsettende
 snerpete, prippen person
SITAT
  • personlig var jo Bjørnson ingen frøken og heller ikke noen moralsk dogmatiker
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 187 1979)