Det Norske Akademis Ordbok

frykt

frykt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frykten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frykten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frykt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vruchte; jf. frykte
BETYDNING OG BRUK
1 
engstelse (for noe ondt som truer)
EKSEMPLER
  • føle, nære frykt for noe
  • svinge mellom håp og frykt
  • leve i frykt (for noe)
  • hun ble grepet av en ubestemmelig frykt
  • planen ble skrinlagt av frykt for konsekvensene
SITATER
  • jeg kender ikke frygt
     (Henrik Ibsen Catilina 27 1875)
  • jeg står her for dig i kødets frygt og bæven
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 308 1873)
  • måtte vi ikke, af frygt for angivere, skælve
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 252 1873)
  • tal uden frygt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 76)
  • du [har] bidratt til å spre frykt og spekulasjoner!
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 353 1997)
  • frykten for rovdyr i deler av den norske befolkningen er langt på vei pisket opp av dem som vil bli kvitt rovdyrene
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • de hemningsløst frie sekundene ble raskt fortært av frykt, deretter dårlig samvittighet
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
uten frykt og daddel
se daddel
2 
ærbødig lydighetsfølelse
; underdanighetsfølelse
 | jf. frykte
2.1 
nå bare religion, om forholdet til Gud
 gudsfrykt
; ærefrykt
SITATER
  • Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder
     (2 Mos 20,20; 2011: for at dere skal frykte ham)
  • Luther beskriver [menneskets defekt] slik: de er uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær
     (vl.no (Vårt Land) 14.02.2016)