Det Norske Akademis Ordbok

fruktsommelig

fruktsommelig 
adjektiv
BØYNINGfruktsommelig
UTTALE[fruktså´m:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av foreldet fruktsom, fra middelnedertysk vruchtsam 'fruktbar'; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
litterært, om kvinne
 som er med barn
; gravid
EKSEMPEL
  • gjøre en kvinne fruktsommelig
SITATER
  • [Josef gikk] for å la sig innskrive [i manntall] sammen med Maria, … som var fruktsommelig
     (Luk 2,4–5; 2011: som ventet barn)
  • særlig var vårt kloster søkt av fruktsommelige kvinner eller av kvinner som ikke kunde få barn
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 78–79 1935)
  • på selve fotografiet stirrer en fruktsommelig kvinne ned på magen sin som strutter ut i luften
     (Merethe Lindstrøm Regnbarnas rike 84 1992)
UTTRYKK
være fruktsommelig med/ved en
litterært
 bære noens barn
; være gravid med noen
  • den nittiårige Sara [ble] fruktsommelig med Isak
     (Aasmund Brynildsen Frihet og forpliktelse 292)
  • da Vilkinus hadde vært hjemme et halvt års tid, kom det en kvinne til ham. Hun sa at hun var fruktsommelig ved ham
     (Tor Åge Bringsværd Djevelens skinn og ben 76 1989)
gå fruktsommelig med noe
overført, litterært
 gå med planer om noe