Det Norske Akademis Ordbok

frukte

frukte 
verb
BØYNINGfruktet, fruktet
UTTALE[fru`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av frukt
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
  • som s-verb
     
    der frugtes og grødes en sommernat
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 76 1904)
overført
 gi resultat
; virke
; hjelpe
SITATER