Det Norske Akademis Ordbok

frontrute

frontrute 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd front
BETYDNING OG BRUK
glassrute foran førersetet på motorkjøretøy
; frontglass
SITATER
  • han slo hodet i frontruten
     (Drammens Tidende 1968/61/14/1)
     | ved kollisjon
  • en kjempemessig frontrute
     (Karsten Alnæs Veps 68 1975)
  • hun slår ned klaffen over frontruten og ser seg i det lille speilet
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 115 1997)
  • solen lyste fra baksiden og fikk hodene til sjåførene til å bli utdratte skygger på frontruten
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 129 2022)