Det Norske Akademis Ordbok

frontlinje

frontlinje 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 område hvor fiendtlige motparter møtes til kamp
 | jf. front
SITATER
  • de skibe, der laa længere bagved frontlinjen
     (Aftenbladet 15.08.1866/2)
  • de rolige områdene i Damaskus står i skarp kontrast til områder i forstedene der de egentlige frontlinjene er
     (NTBtekst 07.12.2013)
  • etter voldsomme kamper stabiliserte frontlinjene seg utpå vårparten 1951 omtrent ved den 38. breddegrad
     (Erika Fatland Grensen 84 2017)
1.1 
overført
 fremtredende posisjon i en strid, debatt eller (krevende) aktivitet
EKSEMPEL
  • forskningens frontlinje
SITAT
  • nasjonalistiske munker er i frontlinjen for polemikken
     (Bergens Tidende 04.08.2013/21)
sjelden
 profil
 | jf. front
SITAT
  • ansiktsformen tilhører en utpreget intellektuell rase: dolikokefal og en sjelden vakker frontlinje
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 116)