frontkjemper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
person har kjempet ved fronten i en større krig
SITAT
-
[bolsjevismens] skarer består av hårde og herdede folk, av frontkjempere som allerede for ti år siden lot skuddene gå av(Aftenposten 20.04.1928/6)| spesialtelegram til Aftenposten fra Hufvudstadsbladet i Helsingfors
1.1
nordmann som under annen verdenskrig gjorde krigstjeneste
for tyskerne (innenfor spesielt oppsatte avdelinger)
SITATER
-
Quisling … vervet frontkjempere, hvorav 700 skal ha falt på Østfronten(Verdens Gang 06.09.1945/5/7)
-
de unge frontkjemperne
-
avdelingen besto av fullt feltmessig utstyrte NS-folk, hovedsakelig tidligere frontkjempere(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2
overført
(pågående, stridsglad) forkjemper for en sak, idé e.l.
SITATER
-
i en lang årrekke har De nu stått blandt frontkjemperne i det store samfundsarbeide(Aftenposten 20.07.1928/1)| lovtale til Gina Borchgrevink som fikk fortjenstmedalje i gull for sitt engasjement i bl. a. handel og dyrevern
-
[Bjørnson] står som selve frontkjemperen blant de menn som har formet våre dagers Norge(Aftenposten 26.04.1960/2)| i lederartikkel
-
bevegelsens frontkjempere(Østlandets Blad 1968/121/3/6)
-
nå har altså denne frontkjemper blitt formann i Oslo bispedømmeråd(Vår Kirke 1970/37/11/2)
-
pornokampens frontkjemper [NN] sier … at hun slett ikke er så tøff(Romsdalsposten 1983/263/1/1)
-
på 1970-tallet var [Yoko Ono] en av frontkjemperne i kvinnebevegelsen(NTBtekst 23.08.1990)