Det Norske Akademis Ordbok

frontkjemper

frontkjemper 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd kjemper; jf. tysk Frontkämpfer
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 person har kjempet ved fronten i en større krig
SITAT
  • [bolsjevismens] skarer består av hårde og herdede folk, av frontkjempere som allerede for ti år siden lot skuddene gå av
     (Aftenposten 20.04.1928/6)
     | spesialtelegram til Aftenposten fra Hufvudstadsbladet i Helsingfors
1.1 
nordmann som under annen verdenskrig gjorde krigstjeneste for tyskerne (innenfor spesielt oppsatte avdelinger)
SITATER
  • Quisling … vervet frontkjempere, hvorav 700 skal ha falt på Østfronten
     (Verdens Gang 06.09.1945/5/7)
  • de unge frontkjemperne
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 261 1975)
  • avdelingen besto av fullt feltmessig utstyrte NS-folk, hovedsakelig tidligere frontkjempere
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
overført
 (pågående, stridsglad) forkjemper for en sak, idé e.l.
SITATER
  • i en lang årrekke har De nu stått blandt frontkjemperne i det store samfundsarbeide
     (Aftenposten 20.07.1928/1)
     | lovtale til Gina Borchgrevink som fikk fortjenstmedalje i gull for sitt engasjement i bl. a. handel og dyrevern
  • [Bjørnson] står som selve frontkjemperen blant de menn som har formet våre dagers Norge
     (Aftenposten 26.04.1960/2)
     | i lederartikkel
  • bevegelsens frontkjempere
     (Østlandets Blad 1968/121/3/6)
  • nå har altså denne frontkjemper blitt formann i Oslo bispedømmeråd
     (Vår Kirke 1970/37/11/2)
  • pornokampens frontkjemper [NN] sier … at hun slett ikke er så tøff
     (Romsdalsposten 1983/263/1/1)
  • på 1970-tallet var [Yoko Ono] en av frontkjemperne i kvinnebevegelsen
     (NTBtekst 23.08.1990)