Det Norske Akademis Ordbok

frondør

frondør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frondøren, frondører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frondøren
ubestemt form flertall
frondører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fråndø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk frondeur, avledet av fronder med suffikset -eur; se frondere og -ør
BETYDNING OG BRUK
politikk, nå sjelden
 opprørsk, fronderende politiker