Det Norske Akademis Ordbok

frondør

frondør 
substantiv
BØYNINGen; frondøren, frondører
UTTALE[fråndø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk frondeur, avledet av fronder med suffikset -eur; se frondere og -ør
BETYDNING OG BRUK
politikk, nå sjelden
 opprørsk, fronderende politiker