MODERAT BOKMÅLfronderte, frondert, frondering
preteritum
fronderte
perfektum partisipp
frondert
verbalsubstantiv
frondering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk fronder 'angripe eller kritisere en autoritet', avledet av navnet på opprørsbevegelsen la Fronde (1648–53), til fronde 'slynge'
BETYDNING OG BRUK
drive intrigant politisk opposisjon
SITATER
-
[Montesquieu] var baron og rettspresident, og der er i hans holdning et fronderende, satirisk element som stammer fra rettssalene i Bordeaux
-
i begge kammer ble debatten meget livlig, … i første kammer gjennom Sandlers åpne frondering mot regjeringen og tilslutning til opposisjonen i spørsmålet om Sveriges FN-politikk(Verdens Gang 27.02.1951/3)