Det Norske Akademis Ordbok

frondere

frondere 
verb
BØYNINGfronderte, frondert, frondering
UTTALE[frånde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fronder 'angripe eller kritisere en autoritet', avledet av navnet på opprørsbevegelsen la Fronde (1648–53), til fronde 'slynge'
BETYDNING OG BRUK
drive intrigant politisk opposisjon
SITATER
  • [Montesquieu] var baron og rettspresident, og der er i hans holdning et fronderende, satirisk element som stammer fra rettssalene i Bordeaux
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 58 1938)
  • i begge kammer ble debatten meget livlig, … i første kammer gjennom Sandlers åpne frondering mot regjeringen og tilslutning til opposisjonen i spørsmålet om Sveriges FN-politikk
     (Verdens Gang 27.02.1951/3)