frondere
verb
MODERAT BOKMÅLfronderte, frondert, frondering 
preteritum
fronderte
perfektum partisipp
frondert
verbalsubstantiv
frondering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frånde:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk fronder 'angripe eller kritisere en autoritet', avledet av navnet på opprørsbevegelsen la Fronde (1648–53), til fronde 'slynge'
BETYDNING OG BRUK
drive intrigant politisk opposisjon
SITATER
-
[Montesquieu] var baron og rettspresident, og der er i hans holdning et fronderende, satirisk element som stammer fra rettssalene i Bordeaux
-
i begge kammer ble debatten meget livlig, … i første kammer gjennom Sandlers åpne frondering mot regjeringen og tilslutning til opposisjonen i spørsmålet om Sveriges FN-politikk(Verdens Gang 27.02.1951/3)