Det Norske Akademis Ordbok

frivolitet

frivolitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frivoliteten, frivoliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frivoliteten
ubestemt form flertall
frivoliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frivolite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk frivolité; jf. frivol og -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være frivol
SITATER
  • han misbilliget Peters frivolitet like meget som hans mangel paa tiltro til hans hæderlighet
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren har faat blod paa tand 129 1925)
  • uansvarligheten, løssluppenheten, frivoliteten hans
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
frivol handling, ytring
SITATER
  • frislag for visse klimatiske kapriser og frivoliteter
     (A-magasinet 01.04.1933/10 Kristofer Visted)
  • som om en høyere makt hadde overhørt mine frivoliteter
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 135 1982)