frett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fretten, fretter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fretten
ubestemt form flertall
fretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fret:]
ETYMOLOGI
fra tysk Frett, engelsk ferret, fransk furet, til senlatin furittus, avledning av latin fur 'tyv'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
tam albinoform av ilder, brukt bl.a. til jakt på kaniner og rotter
; fritte
| vitenskapelig navn Mustela putorius furo