Det Norske Akademis Ordbok

frisyre

frisyre 
substantiv
BØYNINGen; frisyren, frisyrer
UTTALE[frisy:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre fransk frisure, til friser, se frisere
BETYDNING OG BRUK
måte å sette opp eller klippe til hår på
; håroppsetning
; hårfasong
 | jf. sveis
EKSEMPEL
  • få frisyren i orden
SITATER
  • du har forandret frisyren
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 118 1896)
  • elevenes frisyre lå utenfor kompetanseområdet [til skolen]
     (Johan Borgen Lillelord 31 1955)
  • frisyren virket stiv og nylagt
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • fine byklær og høy frisyre
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • med det mørkebrune håret klippet i en praktisk kort frisyre
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)