Det Norske Akademis Ordbok

fristikker

fristikker 
substantiv
BØYNINGen; fristikkeren, fristikkere
ETYMOLOGI
sammensatt av fri og stikker, av uviss opprinnelse; jf. dialektalt fristikker 'deltager (vanligvis småbarn) som er med uten at det teller noe for spillet', men jf. også eldre dansk fristikker 'kort, som ikke kan stikkes eller bare kan stikkes med trumf' (se stikker i kortspillbetydning); muligens også påvirket av stivstikker
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som opptrer uavhengig (og er kritisk og polemisk innstilt)
 | jf. fribytter
SITATER
  • en åndelig fristikker
     (Telemark Arbeiderblad 17.12.1971/7)
  • [vi kan ikke] opptre som fristikkere i vårt forhold til NATO
     (Aftenposten 1984/575/2/2)
  • når det for en gangs skyld blir ledig en stilling, gir man den ikke til en fristikker
     (Dag Solstad Roman 1987 345 1987)