Det Norske Akademis Ordbok

fristerinne

fristerinne 
substantiv
BØYNINGen; fristerinnen, fristerinner
UTTALE[fristəri`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av frister med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kvinne som frister, særlig som forfører til synd
SITATER
  • ved indgangen til parken mødte jeg for anden gang Antonius og fristerinden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 86)
  • jeg, en fristerinne?
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 185 1984)
  • deres manndoms trang til sminkete fristerinner
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 357 1989)
  • til dagboken betror han [dvs. Edvard Munch] hvordan han så for seg Milly som en forfallen fristerinne i et røykfylt lokale med det vellystige smilet han kjente så godt
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 114 2023)