Det Norske Akademis Ordbok

frikassé

frikassé 
substantiv
BØYNINGen; frikasseen, frikasseer
UTTALE[frikase:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fricassée, egentlig perfektum partisipp av fricasser; se frikassere
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 rett bestående av kokte kjøttstykker av høns, lam eller kalv og grønnsaker servert i lys saus
SITATER
  • fricasee paa kalve- eller faarekjød
     (Maren Elisabeth Bang Huusholdnings-Bog 49 1831)
  • [jeg] satt ham til enno en ting: Gå på stabburet og hente den høna som lå ferdig til frikasseen
     (Magnhild Haalke Serinas hus 118 1955)