frikassere
verb
BØYNINGfrikasserte, frikassert, frikassering 
preteritum
frikasserte
perfektum partisipp
frikassert
verbalsubstantiv
frikassering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frikase:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk fricasser, trolig dannet av frire 'frityrsteke' og casser 'knuse, slå i stykker'
BETYDNING OG BRUK
matlagning, særlig adjektivisk i perfektum
partisipp
lage (kjøtt) til frikassé
EKSEMPEL
-
frikassert kjøtt