friholt
substantiv
BØYNINGen; friholten, friholter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
friholten
ubestemt form flertall
friholter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra nedertysk wrīfholt eller østfrisisk frīfholt, av nedertysk wrīven 'gni' og holt 'tre'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
kort bjelkestykke brukt som fender