friholt substantiv BØYNINGen; friholten, friholter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall friholten ubestemt form flertall friholter ETYMOLOGI fra nedertysk wrīfholt eller østfrisisk frīfholt, av nedertysk wrīven 'gni' og holt 'tre' BETYDNING OG BRUK sjøfart kort bjelkestykke brukt som fender
