fender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fenderen, fendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fenderen
ubestemt form flertall
fendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe´ndər]
ETYMOLOGI
fra engelsk fender, forkortet form av defender, grunnbetydning 'beskytter'
BETYDNING OG BRUK
1
mellomlegg som demper et fartøys støt mot kai eller mot
annet fartøy, og som hindrer skade
| jf. ringfender, fenderverk
SITATER
-
et par svære fendere … gjorde tilleggingen ufarlig
-
hendene mine stryker fiskesnører og fluesmekkere og fendere
-
langs dokksidene holder verftsarbeidere på med å henge ut gamle traktordekk som fendere(Jon Michelet Gullgutten 71 2014)
2
overført, mer allment
(noe som fungerer som) støtdemper
SITAT
-
«Bølgedæmpere?» «Ja eller med litt fendere. Støtputer saan»| om avbøtende fornøyelig stoff mellom de alvorlige ting (i avisen)
3
muntlig, overført
person som demper en konflikt
SITAT
-
de [dvs. sønnene] så begges [dvs. morens og farens] side i konflikten, og de ble til fendere mellom dem