Det Norske Akademis Ordbok

frier

frier 
substantiv
BØYNINGen; frieren, friere
UTTALE[fri:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fri (verb) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som frir
; beiler
EKSEMPEL
  • ha mange friere
SITATER
  • jeg meldte mig som frier i Ronden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 240)
  • livets prosa nærmede sig i skikkelse af den første frier
     (Clara Tschudi Goethes Moder 18 1916)
  • hun hadde en frier på en av de største gardene i bygda
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
  • i en bisetning fortalte hun at hun hadde avvist en tredje frier
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • allerede i fjorten-femtenårsalderen hadde mamma og pappa begynt å få friere til meg når vi var på ferie i Libanon
     (Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 179 2021)
2 
overført
 person, institusjon som søker andres gunst, velvilje
 | jf. matfrier
SITAT
  • den forsmådde frier, AKP (m-l), fikk ikke stille til valg under sitt eget navn
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)