fribryting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd fri
BETYDNING OG BRUK
idrett
form for bryting hvor det er tillatt å gripe nedenfor
hoftene og bruke bena til grep og parader
| til forskjell fra bryting i gresk-romersk
stil
SITATER
-
en mellomting mellom boksing og fribrytning med små innslag av fotball
-
tre uker med profesjonell råskap, judo og fribryting og alt slikt som skulle til for å nedkjempe hvilkensomhelst angriper