Det Norske Akademis Ordbok

fremste

fremste 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre`mstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt (adverb) fremst; superlativ av frem, fremre
BETYDNING OG BRUK
1 
som er lengst fremme av to eller (især) flere
; forreste
 | motsatt bakerste, jf. fremre
SITATER
  • jeg sad i skotten, han ved de fremste aarer
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 213)
  • hun [får] øye på Espen i den fremste vognen [på trikken]
     (Eline Lund Fjæren Forbruk i september 81 2018)
2 
om stilling, institusjon eller person
 ledende i en krets, et samfunn, en tid
EKSEMPEL
  • de fremste stillinger i samfunnet
SITATER
  • du var fremste mand i laget
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • hans stilling blandt de fremste nu i sognet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 151 1907)
  • landets fremste allmennutdannelse
     (Dag Solstad Roman 1987 84 1987)
3 
som adverb
 
fremst
SITATER
  • den mand, som skal styre fremst i riget
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 11 1872)
  • [lett å seire] når slig en høvding, som I, rider fremst i fylkingen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 131 1872)
  • fremst kan en høre Hægstadgubben tude
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 61)
  • hun satt framst i karmen
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 440 1959)
  • jeg satt helt fremst på stolen
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
UTTRYKK
først og fremst
se først