Det Norske Akademis Ordbok

fremsigelse

fremsigelse 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremsi; annet ledd avledet med suffikset -else av sige, dansk form av si; jf. også fremsiing
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å fremsi
1.1 
deklamasjon
SITATER
  • Richters skaaltale til Snoilsky for overflødig. Dennes svar hverken med hensyn til form eller indhold eller fremsigelse saaledes som man skulde have ventet af en poet og hofmand
     (Ludvig Daae Politiske dagbøker og minner II. 1872–1879 177 1938)
  • man [må] tænke sig at der i Bergen er sket en reform i norsk læsning og fremsigelse ved denne tid [dvs. på begynnelsen av 1800-tallet]
     (Amund B. Larsen og Gerhard Stoltz Bergens bymål II 268 1912)
     | måte som noe blir fremsagt eller uttalt på
2 
foreldet
 noe som blir fremsagt
SITAT
  • Gissur nævnte Vidner og bød Gunnar lyde til sin Ed og sin Fremsigelse af Sagen
     (Nordahl Rolfsen Vore Fædres Liv 306 1888)