fremmend
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre`m:(ə)n]
ETYMOLOGI
substantivering av fremmed; formen trolig påvirket av den dialektale uttalevarianten fremmen; jf. nynorsk framand
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, kollektivt
fremmedfolk som kommer på besøk
; gjester
| jf. langfremmend, storfremmend
SITAT
-
uventet er [det] kommet fremmend fra Bingen til seters