fremmedfolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kollektivt eller i flertall
fremmed(e) folk
; folk som kommer fra, hører til et annet sted enn ens eget
(også brukt om folk som kommer på besøk)
| jf. fremmed
SITATER
-
jeg kender ingen tvedelt ret for fremmedfolk og egen æt
-
[hunden] gjødde, hver gang der kom fremmedfolk
-
er slikt fremmedfolk ute og gaar!
-
København [var en] by der det alltid hadde vært fremmedfolk å se