Det Norske Akademis Ordbok

frekke

frekke 
verb
Informasjon
BØYNINGfrekket, frekket, frekking
preteritum
frekket
perfektum partisipp
frekket
verbalsubstantiv
frekking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av frekk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
frekke seg
 legge an en frekk tone eller oppførsel
; være frekk
SITATER
  • dem skotske rampeguttene skulde hat faddeleg juling, saan som dem frækket sig
     (Amalie Pettersen Pettersens 119 1911)
  • Ejlert Bjerke Fantaster 167 1925
  • det lille nebbetrynet som står der og frekker seg på tynne kyllingben og kakler ukvemsord til voksne folk
     (Finn Havrevold Under samme tak 122 1972)
  • eleven tillot seg å frekke seg
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)