Det Norske Akademis Ordbok

fravikelse

fravikelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fravikelsen, fravikelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fravikelsen
ubestemt form flertall
fravikelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fravike, avledet med suffikset -else; jf. fravik
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å avvike (fra regel, praksis)
SITATER
  • en fravikelse fra den vedtagne plan [kunne ikke] tilraades
     (Adresseavisen 26.03.1910/1/7)
  • fra lægeforeningens side lægges [ikke] de enkelte [kretssyke]kasser hindringer i veien for en fravikelse av principet «frit lægevalg»
     (Trondhjems Folkeblad 03.07.1913/2/2)
2 
dispensasjon
SITAT
  • [klubben] kan ikke regne med å få innvilget en søknad om fravikelse fra det nye rennprogrammet for turrenn
     (Gudbrandsdølen 27.10.1975/10)
3 
jus
 det å måtte fravike (fast eiendom) ved tvangsfullbyrdelse
 | jf. utkastelse
SITATER
  • eierne av de ekspropierte eiendomme har delevis vedtat at fravike eiendommene efter lovlig forkyndt beskikkelse, dels er der for enkelte eieres vekommende avsagt kjendelse om fravikelse om 14 dage under utkastelses tvang
     (Adresseavisen 25.06.1912/4)
  • begjæring om fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11–14
     (Stavanger Aftenblad 15.01.2020/26)