Det Norske Akademis Ordbok

fravike

fravike 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfravikelse
verbalsubstantiv
fravikelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
vike fra
; avstå fra
 | jf. fravikelse
EKSEMPEL
  • fravike en fast eiendom
2 
unnlate å følge eller rette seg etter
; oppgi
EKSEMPEL
  • fravike en regel
SITATER
  • [jeg kan ikke] fravige den mening, at der vel ikke er nogen svælgende kløft mellom den fri tanke og … den fri kærlighed
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 76 1886)
  • den induktive metode er vår kongevei, vi må ikke fravike denne metode
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • det var lettere for en gårdeier å fravike en muntlig avtale
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • i tillegg kom en sterk oppfordring til medlemslandene om å fravike prinsippet om såkalt nullnominell vekst i budsjettet
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)