Det Norske Akademis Ordbok

fransk

Likt stavede oppslagsord
fransk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; fransken
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
fransken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fransk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av fransk (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
fransk språk
EKSEMPLER
  • fransken hans er god
  • det er sjelden man hører så god fransk
  • han snakker et godt fransk
  • han svarte på godt fransk
SITATER
  • flydende fransk og radbrækket fransk blandede sig med spansk og portugisisk
     (Alexander L. Kielland Nye Novelletter 20 1880)
  • Doffen skulde bli reisefører … han kjenner byen som sin egen lomme, og han kan tysk, engelsk, fransk og spansk
     (Peter Bendow Med egen inngang 53 1933)
  • fransken hans er nokså vanskelig å forstå
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 171 1966)
  • den danske konges bror snakket et fransk som viste at han hadde en lett og lykkelig tunge med språk
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 39 1972)
  • hun snakket et langsomt og melodisk fransk
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • – Jeg visst jo at det ikke var han som skrev brevene, det ser jeg på skriften og den dårlige fransken
     (Tor Bomann-Larsen Livlegen 279 1999)
  • fransken hans var miserabel
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • «Du snakker ganske bra [fransk] fortsatt,» sa hun på et engelsk som var mer gebrokkent enn min fransk
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 396 2014)
UTTRYKK
unnskyld fransken
 (etter engelsk pardon my French)
muntlig, brukt for å unnskylde stygt språk
  • det er trangt og klaustrofobisk og – unnskyld fransken: jævlig. På alle vis. Faktisk for jævlig
     (vg.no 06.10.2011)