framlauper
substantiv
BØYNINGen; framlauperen, framlaupere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
framlauperen
ubestemt form flertall
framlaupere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fra`mlæupər]
ETYMOLOGI
annet ledd etter norsk dialekt laupar, trolig avledet av norrønt hlaupa i betydningen 'løpe; gli av sted,
fare av sted, flyte, strømme' (jf. løpe), eller muligens av norrønt hlaupari 'rømling'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
mann ved forreste åre på en elveflåte
| til forskjell fra attlauper
SITATER
-
indskibningen foregaar uden vanskelighed; fortøiningen kastes los, og Ole Mangel griber den forreste aare og indtager sin plads som «framlauper», medens jeg selv som «atlauper» stiller mig ved den bakerste
-
framlauperen maa være kjendtmand, som kan holde kursen mellem baaer og skjær, hvor man ellers let kan faa sprængt vidjerne, som holder hele fartøiet sammen