attlauper
substantiv
BØYNINGen; attlauperen, attlaupere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
attlauperen
ubestemt form flertall
attlaupere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`tlæupər]
ETYMOLOGI
annet ledd etter norsk dialekt laupar, trolig avledet av norrønt hlaupa i betydningen 'løpe; gli av sted,
fare av sted, flyte, strømme' (jf. løpe), eller muligens av norrønt hlaupari 'rømling'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
mann ved bakerste åre på elveflåte
| til forskjell fra framlauper
SITAT
-
indskibningen foregaar uden vanskelighed; fortøiningen kastes los, og Ole Mangel griber den forreste aare og indtager sin plads som «framlauper», medens jeg selv som «atlauper» stiller mig ved den bakerste