fraktal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fraktalen, fraktaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fraktalen
ubestemt form flertall
fraktaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frakta:´l]
ETYMOLOGI
til latin fractum, perfektum partisipp av frangere 'bryte i stykker, knuse' og suffikset -al; begrepet ble introdusert av den fransk-polske
matematikeren Benoit Mandelbrot (1924–2010) i 1975
BETYDNING OG BRUK
1
naturvitenskap
komplisert geometrisk figur hvis ytre omriss gjenfinnes
som delelementer av figuren i stadig mindre størrelse
SITATER
-
en ny viten om at naturen … er bygget opp av små basiselementer (fraktaler), slik at komplekse strukturer kan kokes ned til enkle «byggestener»(Teknisk Ukeblad 1989/32/11/3)
-
fraktaler viser sammenhengen mellom former og atferd på vidt forskjellige områder i naturen(Universitas 1993/10/10/4)
-
snart antar teksten bevisst og uttalt strukturen til den matematiske Mandelbrotmengden, en fraktal hvis randsone ved innzooming avslører et endeløst antall satelitter, dvs. små kopier av den opprinnelige Mandelbrotmengden(Johan Harstad Ferskenen 157 2018)
2
formel som beskriver kurve av fraktal