fraktal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fraktalen, fraktaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fraktalen
ubestemt form flertall
fraktaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frakta:´l]
ETYMOLOGI
til latin fractum, perfektum partisipp av frangere 'bryte i stykker, knuse' og suffikset -al; begrepet ble introdusert av den fransk-polske
matematikeren Benoit Mandelbrot (1924–2010) i 1975
BETYDNING OG BRUK
1
naturvitenskap
komplisert geometrisk figur hvis ytre omriss gjenfinnes
som delelementer av figuren i stadig mindre størrelse
SITATER
-
en ny viten om at naturen … er bygget opp av små basiselementer (fraktaler), slik at komplekse strukturer kan kokes ned til enkle «byggestener»(Teknisk Ukeblad 1989/32/11/3)
-
fraktaler viser sammenhengen mellom former og atferd på vidt forskjellige områder i naturen(Universitas 1993/10/10/4)
2
formel som beskriver kurve av fraktal