frakjenne
verb
MODERAT BOKMÅLfrakjennelse 
verbalsubstantiv
frakjennelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjenne
BETYDNING OG BRUK
1
jus
fradømme
SITATER
-
dommen lød på fengsel i 2 år … hvorhos han for en tid av 10 år frakjentes statsborgerlige og militære rettigheter(Aftenposten 1931/272/1/3)
-
du kan ikke frakjenne noen retten til å forsvare seg(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2
ikke ville innrømme (at noen har en god egenskap e.l.)
EKSEMPEL
-
frakjenne noen enhver dyktighet
SITAT
-
de gode sider, der ingenlunde kan frakjendes «Thyra Boløxe»