Det Norske Akademis Ordbok

fragment

fragment 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fragmentet, fragmenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fragmentet
ubestemt form flertall
fragmenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fragme´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fragmentum, grunnbetydning 'avbrutt stykke'
BETYDNING OG BRUK
1 
avbrutt stykke
; bruddstykke
EKSEMPEL
  • fragmenter av en antikk statue
SITAT
  • av en eller annen grunn har wienerne alltid hatt sans for fragmentet, det ufullendte
     (Elsbeth Wessel Wien 90 1999)
2 
mindre løsreven del
; mindre stykke av et manuskript, kunstnerisk arbeid e.l.
; bruddstykke
EKSEMPEL
  • fragmenter av et manuskript, av et dikt
SITATER
  • fragmenter av Edda-dikt
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 8 1975)
  • det er [ikke] lykkets textforfatteren at tilveiebringe nogen tilstrækkelig eenhed og forbindelse mellem disse fragmenter
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 56)
  • Baldisholteppet er, slik vi har det bevart i dag, et fragment, en del av et lengre, friseformet teppe
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 9 1976)
  • de [leter panisk] etter fragmenter av en historie å fabrikkere
     (Kjell Ola Dahl Den fjerde raneren 33 2005)
  • de få som ville huske ham, ville huske ham vagt, utydelig, allerede bare som et fragment
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)